I et fattig hus på landet bor det ei dame

Hun bor i nr. 162 i gaten i landsbyen. Landsbyen er rett utenfor Onesti. Huset hennes ser kanskje ikke så verst ut sammenliknet med de andre husene. Men når vi kommer på innsiden endrer alt seg. – Dette er ille.

 «Dama» bor alene. Med en mistepensjon på 300 lei (ca 450 kroner), så er det ikke mulighet til å pusse opp. Mannen hennes døde for mange år siden, og hun er overlatt til seg selv.

Jordgolv, rått, dårlig med lys. Kalde kalkvegger og lavt under taket. Hun har prøvd å legge en fillerye på golvet. I en kombinert vedovn som brukes til opvarming og matlaging er det noen trepinner som brenner. Jeg må varme noe vann, sier hun, og viser oss noe som trolig er te.

Naboene forteller oss at hun har det dårlig. – Det er fantastisk at de andre har omsorg for henne når de neste ikke har mer selv. Men dama har smil, og et håp. Det er at hennes barn skal ha en bedre hverdag enn det hun har.

En pakke med klær – og noen penger til ved for vinteren – gir et enda bredere smil.