Aktivitet i 25 år
Grenlandsaksjonen gjennom 25 år - 1989 til 2014
Grenlandsaksjonen kan i desember 2014 se tilbake på 25 års hjelpearbeide.
Vi vil komme tilbake med en gjennomgang av alle årene på disse sidene.
Alle medlemmer er invitert til jubileumsfest lørdag 20. desember 2014 på Skagerak Arena. Pris p.p. kr. 795.-
Påmelding til 35 53 11 00, eller mail: post@grenlandsaksjonen.no
Grenlandsaksjonen gjennom 20 år - 1989 til 2009
Prolog til 20 års fest 19.12.2009.
Kjære alle sammen!
De fleste eventyr begynner med:
Det var en gang, så og med ”eventyret” Grenlandsaksjonen.
Det var en trist og dyster dag i 1989
Vi titta litt på TVe-en sånn littegrann på si
Det viste noen bilder fra Romanias barnehjem
For døra inn til kommunismens bakside var kommet litt på klem
Bildene rystet verden, og Karl Fredrik Kittilsen våknet opp
”Her må det handles, vi kan ikke bare si stopp”
Karl Fredrik møtte naboen, Geir Arild, og samme la de planer
De startet en spontanaksjon og engasjerte folk i lange baner
Mange menigheter og lag i Grenland ble bedt om støtte
Så ikke noen få alene skulle slite og bli trøtte
De første to lastebiler i desember dro av sted
Med mat og klær og ønsker om frihet og om fred
Tyrannene som hadde armet ut det fine landet var til slutt
Blitt ryddet av veien med kuler og krutt
Så lå Romania der i sorg og død
Og folket befandt seg i stor fattigdom og nød
De første i fra Grenlandsaksjonen som kom hjem kunne si
At gleden den var stor hos et folk som var satt fri
Karl Fredrik Kittilsen var sjefen i GA den første tiden
Og etter hvert er det andre som har hatt den jobben siden
Karl Fredrik hadde knyttet til seg innfødte der nede
Som ga oss veldig god hjelp på stedet
Silvia Boatca hjalp oss den første tiden
Og Marianna Iftime har overtatt i de mange årene siden
Tilfeldighetene gjorde at i byen Onesti,med petrokemigiganten PETROM , som lå uvirksom og øde
Innbyggernes fremtidshåp var døde
Der startet Grenlandsaksjonen med sin hjelpesending
Og så traff det seg slik at Geir Arild fikk tenning
For på hotell Trotus, han møtte en vakker dame
Og direktør Dana, hun ble hans lykkelige bane
Årene gikk, og behovene for hjelp var store som hav
Vi i Norge bare av overflod gav
Den åndelige nøden var uendelig stor
Og vi bidro til kirker og folk med Bibler ( Guds ord )
Og åpnet våre hjerter og ragte vår hand
Og signer vår neste i by og på land
Med hjelp fra advokat Thune, vi i Pascani bygde et barnehjem
For enslige småtasser uten foreldre og seng
Martha Theodorescu m/fam. styrer med kjærlighet og disiplin
Som her er oppdragende elementer og medisin
Rickard Wurmbrandt m/kone var den mest kjente gjesten
Og beriket oss alle på innvielses-festen.
Kjell Elgen han brandt for de psykiatriske pasienter
Og av sin tidligere arbeidsgiver Danske Lundbeck fikk han midler til å bygge et ergoterapisenter ( det var i Tirgu Ocna )
Med nesten 200 fulle trailere sendt med hjelp på 20 år
Så kan vi vel si at det rusler og går
Og vi er kommet så langt
At vi kan unne oss iblandt
Å mimre om svundene tider
Med slitsomme dager på Menstad - Kjørbekk – Bryggene – og så Mæla omsider
Det er veldig få navn på listen
Men med 20 år i bedriften
Vi husker mange flotte innsatsvillige
Og alle sammen ulønnede frivillige
Som i årevis har hatt Grenlandsaksjonen som hobby nr, 1.
De skulle hatt fortjenestemedalje alle som en
Jeg har en liste med navn, den teller over hundre
Ja du kan deg jo forundre
Hvor kommer alle fra?
Mange kommer fra Romania----Noen kommer fra: Oslo – Seljord – Geilo – Stabbestad og Horten,
” ” ” Vinje – Tønsberg – Ulefoss – Kodal og Fyresdal
” ” ” Bergen – Bø – Øvre Årdal – Øyfjell – og Tjømø
” ” ” Fianesvingen – Sandefjord – Vestfossen – og Siljan
” ” ” Jønnevald – Tvedestrand – Bøle – Bratsberg og resten av Grenland.
Det er sendt : Familiepakker – Handikaputstyr – Sykehusutstyr – Sykebiler – Busser - Datautstyr – Tannlegekontorer.
Demokrati-opplæring v/ Skien kommune ( Rolf Erling Andersen og medhjelpere )
Snipp, Snapp. Snute. EVENTYRET ER IKKE UTE.
Sigbjørn
Grenlandsaksjonen gjennom 10 år - 1989 til 1999
Grenlandsaksjonens historie på noen sider blir alt for lite. Men aksjonens eget uttrykk om at ”det hele virket uvirkelig – men det nytter” forteller veldig mye. Det som møtte hjelpearbeiderne fra Norge da de kom til Romania virket helt uvirkelig. Det som man tidligere kun hadde sett på TV – nå var man midt oppe i det. Men en utrolig forskjell var det som TV-bildene ikke hadde klart å formidle: Lukt, fortvilelse, - og ikke minst lengselen fra barna for å ha en hand å holde i.
Vi har mer enn en gang opplevd å ha både 10 og 15 barn hengende på ryggen når vi har kommet til barnehjem. Ingen har tidligere hatt tid til å sette seg ned for å snakke med dem. Hjemmene har vært underbemannet, og pleierne ikke alltid like opptatt av barnas ve og vel.
Grenlandsaksjonen har i tillegg til å jobbe for handikappede, syke, gamle og barnehjemsbarn også grepet fatt i de vanskelige forholdene som mange handikappede som har bodd hjemme har hatt. Uten mulighet til å bevege seg utendørs er f.eks. en rullestol med på å gi nytt liv!
Familiepakkene er Grenlandsaksjonens flaggskip. Over 105.000 familier har til nå fått en hilsen fra Norge – en hilsen som i tillegg til en enorm moralsk støtte også alltid er med på å hjelpe til i en meget vanskelig privat økonomi.
Har hjelpen hjulpet?
Et ubetinget ja. Hver gang vi er i Romania får vi gledesbrev tilbake. Vi får henvendelser fra kommuner og stat med oppriktige takk for hjelpen. –”Hjelpen fra dere kom i rett tid, og var med på å gjøre at vi klarte oss gjennom vinteren” ”Hjelpen fra dere ga oss en ny start”. –”Familiepakken inneholdt så mye fint – tusen takk. Vi har aldri fått så mye fint før”. –”Rullestolen har gitt meg mulighet til å bevege men utenfor leilighetens fire vegger. Nå ser jeg dagslyset – og nå kan jeg ”gå” og handle!”
Vi kan referere mange takkebrev
Viktigst er at hjelpen kommer frem til de som trenger det mest. Og med mye forarbeide før hver tur, så har vi lykkes.
Stor hjelp
Vi har sendt over 105.000 familiepakker levert til fattige familier i landsbyer, handikapfamilier osv. Vi har levert 650 senger, 20 operasjonsbord, undersøkelsesutstyr, mye kirurgisk utstyr m.m.m. og 8 ambulanser til sykehus, utstyr til funksjonshemmede - bl.a. 2.600 rullestoler, og mye utstyr til handikaporganisasjoner.
Vi har levert utstyr til skoler, to komplette trykkerier, 75 kopimaskiner, 300 skrivemaskiner samt at et 30-talls telefakser er levert diverse kontorer, både politiske partier og offentlige kontorer.
24 busser er overlevert diverse busselskaper som har gått inn på sponsoravtaler der de skal støtte et eller flere barnehjem med penger, minibusser er levert til handikapklubber og vi har også gitt 20 komplette tannlegekontorer som er installert av norsk spesialist, for å nevne det grøvste.
Alle institusjonene i Bacau fylke i Romania er besøkt, og flere av dem har fått godt med utstyr, som f.eks. desinfeksjonsmidler og vi har utplassert 16 storhusholdnings-vaskemaskiner.
Som en frukt av vårt arbeide i Romania, som har hatt sitt utspring i byen Onesti i Bacau fylke, er det blitt opprettet flere handikapforbund. Disse organisasjonene arbeider, til tross for kort eksistens, meget seriøst med handikapproblemet i landet. Handikapforbundet i Onesti kartla på rekordtid alle institusjonene i området, hva klientellet består av og hva behovene er.
Grenlandsaksjonen vil fortsette oppbygging av handikapforbund og kampanje for holdnings- endring overfor funksjonshemmede.
Flere skoler i fylket har fått diverse utstyr. Medisinsk faglitteratur er gitt til universitetet i Bucuresti og Iasi. Likeledes har vi vært nede med et komplett EDB-anlegg til Universitetet i Iasi.
I dag arbeider Grenlandsaksjonen ved flere barnehjem og institusjoner både i Romania og i republikken Moldova.
I byen Pascani i Romania startet vi høsten 91 bygging av et nytt barnehjem som ble offisielt åpnet 27. august 1994. Grenlandsaksjonen investerte omlag 1.1 mill. kroner. Vi opprettholder våre forpliktelser overfor hjemmet, og har fadderordning i denne sammenheng. Vi ønsket ikke å bygge et slikt nytt hjem uten å være sikre fremtidig drift. Hjemmet har i dag flere ansatte enn hva som er vanlig på slike institusjoner generelt, men vårt mål er at dette skal fremstå som et hjem for barna - og det kan kun skje gjennom omsorg, respekt og ønske om videreutvikling.
Hjemmet fremstår som en oase (sitat TV2 julaften 1996). Barna har hatt en fantastisk utvikling, skolegangen deres er sikret, og barn har kommet tilbake til hverdagslivet, og flere av de eldste er kommet i jobb.
Vi - og samtlige faddere - har stor glede av arbeidet på dette hjemmet, der vi ser fantastiske fremskritt blant barna. En ting er å bygge og åpne et slikt hjem. Ennå større glede og stolthet har vi når vi ser driften, resultatene i dag og planene de ansatte har for fremtiden. Da er hvert minutt vi jobber for dette hjemmet en stor glede!
I desember 1991 innviet vi et nytt handikapsenter (dagsenter) i byen Onesti i Romania. Vi har grundig og seriøst grepet fatt i problematikken for de funksjonshemmede som bor hjemme.
Grenlandsaksjonen har videre totalrenovert et barnehjem i Tg. Ocna i Romania.
I desember 1996 overleverte vi et nytt ergoterapisenter ved fengselssykehuset i Tg. Ocna. Dette var et helt nytt prosjekt i Romania, der vi har gått inn med hjelp til psykiatriske pasienter, som overhode ikke hadde behandlingsopplegg.
Det nye senteret ligger i tilknytning til et eldgammelt nedlagt fengsel som er blitt benyttet til "oppbevaringsplass" for mennesker. I en tidligere rapport sto det at det var uverdig for mennesker å måtte oppholde seg her.
Vi hadde en rekke møter med lokale myndigheter, fylkesmyndigheter i Bacau og sentrale myndigheter i Bucuresti for å gjennomføre denne utbyggingen og oppussingen av eksisterende bygningsmasse. Vi leverte i desember 1994 medisiner for NOK 460.000 kroner, og skaffet tilveie NOK 750.000 kroner til nybygget. Midlene skaffet vi tilveie fra et dansk legemiddelfirma.
Grenlandsaksjonen har også sendt ned 2.500 bibler og 100.000 nytestamenter, samt komplett søndagsskoleutstyr til 150 menigheter. Vi har støttet bygging av en ny kirke i byen Onesti. Menigheten og rumenerne selv har gjort et imponerende dugnadsarbeide, og vi har gitt økonomisk støtte.
Våre tyngste prosjekter hittil kan kort skisseres slik:
* Bygging av nytt barnehjem for gatebarn/foreldreløse barn i byen Pascani, investeringsramme NOK ca. 1.100.000
* Dagsenter for fysisk funksjonshemmede barn i Onesti, investeringsramme NOK 500.000
* Bygging av nye boliger for familier som mistet alt under flommen høsten 1991, i landsbyen Beresti Tazlåu, investeringsramme NOK 150.000
* Totaloppussing av barnehjem for 380 barn i Tg. Ocna, investeringsramme på NOK 400.000
* Bygging av evangelisk kirke i Onesti, investeringsramme ca. NOK 150.000. Bygging av kirke i Albele og Pascani, støtte omlag NOK 100.000
* Bygging av nytt ergoterapisenter ved fengselssykehuset i Tg. Ocna, investeringsramme ca. NOK 900.000
Verdien av hjelpen totalt sett er pr. dato anslått til 150 millioner kroner. I tillegg til direkte hjelp som medisiner, mat, desinfeksjons-midler, oppbygging av dagsentre, barnehjem m.m., ser vi det også som meget god hjelp å gi en håndsrekning på den tekniske siden til offentlige kontorer, sykehus, barnehjem osv. Dette dreier seg i hovedsak seg om skrivemaskiner, kopi-maskiner, telefaxer, PC-er, skrivere osv.
Vi har reparatører/pensjonister i Skien som "kan det meste", og har hendene fulle med reparasjoner av forskjellig utstyr. Det som er viktig for oss er at utstyr som sendes nedover er i orden. Vi kan ikke sende ting som er ubrukbart eller i stykker.
Medlemsorganisasjon
Grenlandsaksjonen er en medlemsorganisasjon, og med årsmøtet som øverste instans. Regnskapet er satt bort til ekstern regnskapsfører, samt at vi bruker autorisert revisor. Alt arbeide som nedlegges er gratisarbeide. Vårt kontor i Skien har faste åpningstider, og er bemannet av pensjonister som deler på oppgaven. Kostnader til daglig drift skaffes tilveie av bl.a. medlemskontingent. Vårt årsbudsjett ligger på omlag 2 mill. kroner, men avhenger selvfølgelig sterkt av prosjekter og gaveinntekter. Det kan nevnes at vårt administrasjonsbudsjett ligger på omlag 2 prosent av inntektene.
Vi kan grovt si at det er et 20-talls mennesker i Skien som jobber aktivt med Grenlandsaksjonen. I tillegg er det et 30-talls medhjelpere i avdelingene rundt om.
Skrevet av Geir Arild Tønnessen
Grenlandsaksjonen fra A til Å
Allerede på julaften 1989 satte Grenlandsaksjonen i gang med å samle inn klær, sko og mat for å sende til Romania. Det hele var en ide om å få samlet sammen nok klær, mat o.l. for å sende én trailer til dette - til nå - ukjente landet i sør-øst-europa som ble brettet så voldsomt ut etter revolusjonen.
Bevegelser ble satt i gang i Grenland gjennom denne julen. Tre trailere sto klare til avreise 28. desember 1989. Over 2500 km landevei lå foran – hva var det en reiste mot?
Ceausescu. Et navn som var ukjent for de aller fleste. Trailere fullastede med colgate, sterilan, leverpostei, sko, klær ble sendt av gårde – ja, det hele virket så uvirkelig. Tett innpå oss – som en del av Europa lå dette landet som skulle vise seg å være så materielt lut fattig.
Det var folket selv som fikk lide for diktatorens stormannsgalskap. Det var et mareritt å oppleve tilstandene i landet. Barna, de handikappede, de gamle, ja, hele folket var i ekstase da trailerne rullet innover i landet. Folket lurte på hva som skjulte seg på vestsiden av grensen? Hvem er det som kommer, er det noen som tenker på oss?
Etter hvert gikk det opp for oss hvilke tragedier som mange steder ble avslørt.
Foreldreløse barn – som ikke hadde en hånd å holde i. Men var plassert på ”oppbevarings-anstalter”.
Gjennomtrengende nød. Men hvilket herlig folk! Det var ikke folkene – men systemet det hadde vært noe galt med!
Hjelp og mer hjelp. Det var det som trengtes. Og vi så at vi klarte å komme helt frem til mottakerne. De som trengte hjelpen mest fikk den!
Ikke et øye var tørt når pakkene kom. En skjorte – et skjørt. Hvilken verdi det har!
Jeg har forandret meg som menneske. Det er bare deilig å kunne være med. Å gi seg selv litt tid - til å hjelpe andre.....
Kamp, svette og tårer. Det er ikke lett.
Likevel så går Grenlandsaksjonens hjelpearbeide meget bra. Tusener står bak Grenlandsaksjonen og støtter opp ved å gi til disse fattige naboene våre.
Meningsløst. Palasset i Bucuresti blir for alltid stående som et symbol på galskapens vannvidd. Tusenvis av mennesker fikk tre dager på seg til å flytte ut. ”Sjefen” skulle bygge nytt hus, må vite!
Noen godtok ikke dette. Og gjorde opprør. Revolusjon.
Oppfordringene til befolkningen om å samles på nytt var ikke lett. For mange rumenere ble virkeligheten meget tung. Man fikk oppleve og se hvor mange år resten av Europa lå foran.
Presidenten som overtok i revolusjonsdagene fikk ikke god tid på seg. Nå skulle rikdommen flyte nedover landet. Og landet var meget rikt en gang i tiden.
Quo vadis. På stedet hvil. Etter 10 år, så er svært mange fattigere enn noen gang. Markedsøkonomien har ført til en inflasjon som ingen klarer å henge med i. I 1989 kostet 1000 lei 3230 norske kroner. I 1999 koster 1000 lei 50 øre! Men dette må man gjennom.
Resultatene av hjelpen fra Grenlandsaksjonen og Norge lot seg straks måle. Hver kubikkmeter på trailerne ble fylt opp.
Sykehussenger, medisiner, operasjonsbord, rullestoler, hjelp til barnehjem.
Tro det eller ei: På ti år har det blitt sendt 110 trailere med hjelp!
Uten hver enkelts innsats i styre og stell, men likevel viktigst alle giverne, så hadde nøden vært like stor.
Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan satse i et område og gjøre en meget god jobb der. Verdien på hjelpen er vagt anslått til omlag 150 millioner kroner.
Wonderful! Hjelp til sykehus, gamlehjem, handikappede, offentlige kontorer – alt blir mottatt med stor takknemlighet. Og hjelpen når frem!
Xtra-innsats. Det er svært mange som har sett og følt at ekstrainnsatsen en legger ned, gir mangfold igjen. Har du sendt en familiepakke?
Ytterligere hjelp må til. Men all hjelp er hjelp til selvhjelp.
Zalo – sjokolade, klær, sko. Helt dagligdagse ting som er så verdifullt i Romania.
Ærlighet er det viktigste i hjelpearbeidet. Vi er ikke verdensmestere selv om vi kommer fra Norge. Vi har bare anledning til å hjelpe til....
Økonomien er det viktigste i et hjelpearbeide. Vi ber frimodig om en ”jubileumsgave” til arbeidet. Bruk bankgiroen bakerst i dette bladet. Takk!
Å feire 10 år er jo ingenting i verdenshistorien. Bare en prikk. Men vi har fått lov til å være med å hjelpe i en av Romanias og Moldovas viktigste 10-års-perioder i historien. Hvis vi har klart å gjøre hverdagen litt enklere for noen, ja så har det vært verd innsatsen. Det dere gjorde mot en av mine minste, ja det har dere gjort mot meg.
Skrevet av Geir Arild Tønnessen
Funnet på togstasjonen. Hvem foreldrene er, vet ingen.
Bedre mamma og pappa enn vi har her, finnes ikke i hele verden!
Claudias historie er utrolig – og en av mange vi har møtt i Romania.
Tett inntil togskinnene på jernbanestasjonen i Pascani ble hun funnet som nyfødt. Et nydelig lite knøttebarn. Lagt inn i et skittent håndkle. Hun var født inn i en verden som var i desperat mangel på hjelp. Hvilke lidelser foreldrene som måtte forlate barnet sitt på denne måten har, fatter vel ingen. Men barnet holdt på å dø.
Lykken var imidlertid at noen hørte ynkelige skrik fra tøybiten som lå der. Forlatt. Fullstendig hjelpesløs.
Det ble slått alarm da barnet ble funnet. Myndighetene i byen visste ikke råd. Men barnehjemmet “Agape” sto med åpne armer og ble hennes nye hjem.
På rekordtid har hun blitt en vilter krabat og maskot på barnehjemmet som Grenlandsaksjonen bygget. Hun fungerer nå meget bra blant de andre barna, og elsker livet!!
Uten barnehjemmet som oppegående instans i Pascani ville hun hatt en meget usikker fremtid. Nå har hun varme, mat, venninner, - og fremfor alt: en hånd å holde i!
- Mamma og pappa er kjempegreie, sier hun om personalet.
Med familien Theodorescu på barnehjemmet som bestefar, bestemor, mor og far så er omsorgen for alle barna sikret.
Formannen har ordet:
Grenlandsaksjonen i 10 nye år
10 år er gått siden revolusjonen i Romania. Dramatikken utspant seg i julen 1989, og bildene vi fikk se på TV var med på å sette et støkk i noen og hver. Romanias krisesituasjon ble brettet ut for en hel verden da diktatorens fall var en virkelighet. Folket selv gjorde opprør, og også for dem selv viste det seg at mange sider av landets tilstand var lite kjent.
Det ble umiddelbart satt i gang et stort arbeide i Grenland etter initiativ fra Karl Fredrik Kittilsen for å samle inn mat, klær, sko og tekniske hjelpemidler. På rekordtid var et stort nettverk på plass som arbeidet for den samme saken. En enorm respons i Telemark gjorde at man på et halvt år sendte 25 trailere med hjelp! På 10 år har det blitt sendt 110 trailere!
Det var mang en tragedie som ble funnet. Barn som levde under skrale forhold, sykehus uten medisiner og teknisk apparatur, tannleger med utstyr fra krigens dager, ja, vi fikk i sannhet se hva en diktators egenrådighet kan medføre. Hele landets økonomi var i noen år rettet mot ”Palasset”. Det skulle bygges nytt ”landemerke” i Bucuresti.
Men folket gjorde opprør. Vi vet hva det endte i.
I dag, 10 år etter, er det kanskje også for oss som hjelpeorganisasjon berettiget å komme med noen tanker om årene etter revolusjonen. Politikken skal vi ikke berøre. Vi verken kan eller vil det. Men vi kan i sannhet skrive under på at denne tiden for mange rumenere har vært et sammenhengende mareritt i 3.500 dager.
For 10 år siden var arbeidsløsheten i Romania offisielt lik null. I dag er hver 5. arbeider arbeidsledig eller i permisjon. For 10 år siden fikk alle sin lønn, og man kunne gå å handle inn det man trengte til sin familie, til priser som for oss var mikroskopiske. I dag kan man få handle alt man vil i Romania. Butikkene har mye varer, og akkurat det samme som vi kan finne i byene våre. Men prisene? Akkurat som de vi har her hjemme de også. Og med lønninger på 400 til 700 kroner måneden, så forstår vi frustrasjonen og oppgittheten. Man går på jobb, får lønn – men hva kan man handle? I hvertfall ikke det som er til salgs i butikkene.
Derfor er familiepakkene mer viktige enn noen gang. Innføringen av markedsøkonomien må man igjennom. Men den oppleves smertefull. En familiepakke gir direkte økonomisk hjelp i hverdagen. Og at noen tenker på dem oppleves som en enorm moralsk støtte. Klarer Grenlandsaksjonen å holde dette gående i noen år til, ja, så har vi vært med på et gigantløft.
Men har de ikke snart fått nok? Ja, hva er nok? Det bor 24 millioner mennesker i Romania. Over en tredel lever under den grensen som FN har satt opp som eksistensminimum! Da skjønner vi kanskje lettere at et par bukser, skjorter, en ytterjakke og litt mat er så utrolig velkomment. Gleden er minst like stor i dag som den var for 10 år siden!
Geir Arild Tønnessen
Formann